I'm so happy, but also so sad

Jeg hadde den mest fantastiske dagen i mitt liv i går. Jeg gikk av båten på morgenen på vei til skolen, og hvem tror du jeg møter der? Bestekompisen min. Han ventet på bussen. Jeg ble så glad. Hadde ikke sett han på en og en hall uke eller noe. Han sa han var ferdig på kurs ca. 4, så vi ble enige om å møtes etter det. Så jeg ble igjen på skolen og leste til prøve. Da jeg møtte han, gikk vi på Peppes og spiste. Det var så utrolig koselig. Etter det, gikk vi ut en tur. Men havnet fort inn på en liten kaffe/restaurant like ved, fordi det var så utrolig kaldt. Vi fant en helt herlig sofa, og der ble vi sittende en lang stund og hallsove og bare koset oss. Tror ikke jeg har hatt det bedre på lenge, lenge, lenge, lenge :D

Jeg så han i dag tidlig også. Dette blir en herlig uke. Får se ham hver morgen, og få en klem av han. Beste starten på dagen jeg kunne fått.

Nå sitter jeg på skolen og vet ikke helt hva jeg skal gjøre, har ikke med naturfag boka, og vi skal lese til prøve. Men jeg skal nokk klare det. Gler meg bare til friminutt, så jeg kan lese de to-tre siste sidene til prøven.

Bortsett fra ant dette har egentlig ikke ting blitt bedre. Jeg har det like forferdelig med meg selv, og angsten er der like sterkt, vist ikke sterkere. Jeg er så sliten også. Jeg la meg kl. 11 i går (tror ikke jeg har gjort det siden jeg begynte på skolen her), men var like trett når jeg vaknet.

Ellers har jeg utrolig lite å si, bortsett fra at jeg kommer til å ha en fantastisk bra uke, selv om vi har masse lekser og prøver :)