søvn løs

Tre netter på rad nå. Jeg har ikke fått sove før hall 5- 6 de siste tre nettene. Er så sliten. I natt tørte jeg ikke en gang å skru av taklampen min. Hver gang jeg lukket øynene var han der. Mannen. Han stod der. Midt på gulvet på romme mitt. Og stirret på meg. Men hver gang jeg opnet øynene, var han borte.

Har vært sammen med bestekompisen min i dag. Mest sannsynlig siste gangen jeg ser han før han reiser i militære. Kommer til å savne han noe grusomt. Var sammen med han i 7 timer, og det føltest ut som 2. Skulle ønske det føltest ut som 3 døgn. Det er to timer siden jeg dro, og jeg savner ham alt. Vi hadde det koseli da. Men !GUD! til jeg kommer til å savne ham.


Jaja, tror jeg skal prøve å sove snart. Men vi snakkest jo. Men sikkert ikke før til neste år, so .... godt nytt år ^^

And you never know

Er veldig deprimert for tiden. Har ikke lyst til noe. Eneste jeg vill er å være sammen med bestekompisen min. Enkelt og greit, fordi jeg elsker ham. Elsker ham over alt. Dere skulle bare vist hvor vondt det gjør å innrømme dette. Men han betyr virkelig alt får meg, og nå reiser han snart. Han reiser snart fra meg. Akkurat nå er han på besøk hos familien, men han sa han kanskje kom hjem i morgen eller over i morgen. Håper så sykt han kommer i morgen. Trenger ham. Han har holt meg i livet i nesten ett halvt år nå. Jeg skylder ham så sinnsykt mye.

Har så lyst og fortelle ham hvorfor jeg er som jeg er. Selv skadingen, tablettene, depresjonen, angsten, og alt. Jeg skylder ham vel egentlig det.

Jeg får ikke sove, jeg vill ikke ha mat, (spiser bare fordi jeg vet jeg må), klarer ikke være skikkelig glad. Jeg klarer rett og slett ikke å være meg selv. Jeg klarer knapt å se meg selv i speilet, fordi jeg ikke takler meg selv lenger.

I don't know what to say anymore.
I want you to know. But I can't get myself to tell.
I miss you so much. And I really need you here.
And you never know.

There's so much I would like to know about you.
But I don't know how to ask.
If you just could forgive me, for being such a fool.
I want you. So badly.
And you never know.

I want to be the only one.
The girl you would love to have in you're arms at night.
The only girl you would look at, and kiss just to tell
here that she's really the only one.
But you don't know.

I want you to love me.
Like you never have loved anyone before.
I really want to be the only on.
I just wish you knew.

Nickelback - Never gonna be alone.

Jeg vil anbefale denne sangen. Den er så sinnsykt bra. Den var på det nyeste albumet til Nickelback, Dark Horse. Jeg fikk det av ei god venninne til jul. Mener det, hør den.

Fantastisk jul, venn, savn, sammen ligning

Hatt det ganske vanskelig i det siste egentlig. Vansker med og sove, lite matlyst, sliten, også har jeg denne ekkle følelsen. Den sterke følelsen av at noe forferdelig skal skje. Å denne gangen er det ikke bare meg det kommer til å skje med, men alle de jeg har nært. Klarer snart ikke mer. Har ikke selvskadet meg på 2-4 uker da. Har helt ærlig ikke peiling lenger. Tror det er 3 uker.

Jeg kommer til å savne beste kompisen min sykt. Han reiser snart i militære, og i tillegg reiser han til familien i morgen, og vet ikke hvor lenge han blir. Tenk om jeg ikke ser han mer før han reiser i militære? Det vet jeg ikke om jeg klarer. Jeg nærmest elsker ham. Jeg vet vi bare er venner, men i det siste har det liksom vært noe sterkere mellom oss. Når vi kysser, holder rundt hverandre, ligger ved siden av hverandre, osv. Det er liksom så magisk. Blir så glad. Klarer virkelig ikke slutte å smile. Har i alle fall armbandet jeg fikk av han til jul da. Det er en sølv lenke, men en inngraverings plate på, og der står det "not alone". Kommer til å ha det på hver dag. Og hver gang jeg ser på det, kommer jeg til å tenke på ham.

Hatt den beste jula i mitt liv i år. Trodde den kom til å suge, men det gjorden den ikke. Hadde en masse bra tid sammen med mamma og pappa. Og jeg har funnet ut hva som plager meg mest med dem. De sammen ligner meg for mye med andre, og vil at jeg skal være sånn og sånn og sånn, i stedet for hvordan jeg er. Men men, vet ikke om jeg er psykisk klar får og snakke med mamma og pappa etter nyttår. Det er skummelt.

Men nå skal jeg legge meg snart. God Natt ^^

Angst, deprisjon, jul, alene

ja, nå er det altså lille-lille julaften. I mårgen skulle egentlig jeg, mamma og pappa til legen min og snakke om hvordan jeg har det, og at ej føler de overser meg litt og sånn. Men jeg stod opp hall 8 i dag får å avbestille timen min. Jeg kunne jo ikke ødelegge jula får mamma og pappa, og ødelegge den enda mer for meg.

De tror liksom at jeg har det så sykt bra. Men nei, det har jeg ikke. Jeg og legen min fann foresten ut fredag forige uke at jeg har angst (12 poen på testen) og deprisjoner (9 poeng på testen) har du over 19 poeng til sammen sliter du med dem. Så jeg hadde redd når jeg gikk og trodde jeg hadde angst og deprisjoner. Etter så mange år med det, skal det ikke så mye til før du innerst inne egentlig vet hva som feiler dei når det er noe så vanelig.

Jeg har også vært veldig syk noen dager nå, men tror du mamma eller pappa ser noe? Jeg må si til dem at jeg ikke føler meg bra i 5 dager, og vente i 4 før de begynner å se det. Spørr du meg, er det ikke sånn det skal være. Foreldre skal se når du ikke har det bra. I alle fall når det er så synelig som det var. Vennene mine sa til meg at jeg såg ned dopa ut. Og mamma reagerte ikke engang.

jaja, lurer på å stikke en tur ned til bestekompisen min på julaften. Han blir mest sannsynlig aleine på hybelen. Jeg liker ikke tanken på at han skal sitte her helt alene. Håper mamma synst det er greig (noe jeg tviler på), og at han vill ha meg der en liten stund.

Men jeg skal spise litt nå også skal jeg se The L Word senere ^^


God jul <3

Jula nermer seg

Jula nærmer seg, og pappa har komt hjem. Men jeg vet ikke helt hvor hvitt glad jeg er får det. Han har forandret seg fra sist han var hjemme. Han er ikke like grei som før. Han stoler definitivt ikke på meg. Til og med mamma stoler mer på meg. Jeg blir skikkelig lei meg av det. Han sa jeg ikke fikk være sammen med beste vennen min, bare fordi vi ikke er sammen. Jeg gler meg nesten til han drar igjen. Hater denne tiden av året.

Forresten så skulle jeg til legen på fredag, men legen min hadde snakket om fredag på onsdag, men satte meg opp på torsdag. Og jeg tenkte ikke på å se på timen min. Så jeg kom på fredag, og skulle være der på torsdag. Fikk ny time, så håper vi er ferdig tidelig på fredag.

Bup, å nysgjerrige foreldre

Her er jeg igjen. Etter ca. en uke. Jeg sprakk på søndag. Jeg skulle ikke kutte meg til i alle fall tirsdag hadde jeg bestemt meg får. Men hvem tror du det klikka får? Har tre djupe, lange kutt på underarmen nå.

Skal til legen igjen i dag. Var der op onsdag, og nå er det fredag. Men i dag skal ikke mamma eller pappa vite noe. Jeg skal snakke med legen min om Bup, og litt sånn. Jeg har avtalt med læreren min, og han sørger får at det ikke blir ført fravær på meg. Får pappa sjekker SkoleArene får og følle med fraværet mitt, og karakterene mine.

Gruer meg til jeg kommer hjem, får bussene går til en sånn dom tid, at vist jeg skal rekke timen min, kommer jeg kjempe tidlig. Og pappa skal til legen litt før meg. Men håper det går bra. Jeg vil bli ferdig med alt dette. Er lei nå.

Har forresten kjøpt meg en bok får ett par dager siden. Den heter "Svart som ravnen". En kjempe bra bok får deg som liker, drap, etterforskning og lignende.

Så får i alle fall du ha en fin dag videre ^^

Noen dager senere

Her er jeg da igjen. Jeg er fortsatt dårlig. Kan ikke forstå att alt dette kan komme av tablettene. Jeg tror jeg har feber. Satt på skolen i dag og trodde virkelig jeg skulle dø. Jeg er kvalm, og sulten hele tiden, men har ikke matlyst i det hele.

Da jeg kom hjem i dag la jeg meg til å sove, var så trøtt og sliten. Sykt hvor deilig det var. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive egentlig. Jeg har det helt jævelig får å være ærlig. Er på gråten hele tiden. Føler ikke jeg har noen å snakke med. Ingen å være sammen med. Føler meg så alene. Helt alene i denne forpulte verden.

Men nå er klokka over hall 1, så jeg må legge meg. Skal tildelig opp i morgen som vanelig.

jævelig dorlig.

Jeg er skinnsykt dårlig i dag. Snakka med bestekompisen min i går kveld før jeg sovnet. Ville så gjerne fortelle hvorfor jeg var så dårlig, men torde ikke. Ikke når han alt virket redd for meg. Jeg gråt i over en time i strekk i går kveld. Det føles ut som om det er tett før jeg vare knekker sammen i gråt. Føler meg jævelig. Hodet mitt kommer til å eksplodere snart vist mattelæreren min snakker til meg igjen. Jeg har en jævelig dårlig dag, og han snakker til meg som om jeg er 3 år. HATER DET!! Det merkelig er at jeg har 6-er så langt dette året.

Men jeg skal gå bort på plassen min og begynne å repetere litt, siden jeg er ferdig med de seks oppgavene han gav oss. Kanskje jeg kommer innom sener i dag og syter litt til xD

ett par timer og 10 tabeletter senere

Jeg føler meg absålutt ikke bra. Gråter. Har gjort det lenge nå. Vil ikke se meg selv i speilet. Klarer det ikke lenger enn 3-4 sek. uansett. Jeg trenger noen å være sammen med nå. Noen som passer på at jeg ikke tar flere tabeletter, noen som trøster meg. Jeg har ikke godt av flere tabeletter nå, eller kanskje. Jeg kjenner det som en slakg rus i kroppen.

Kunne ønske jeg turte å sende melding til bestekompisen min. Men jeg gjør ikke det. Er redd han kommer til å reagere verre enn forventa. Så jeg vil ikke fortelle det. Ikke det med tabelettene i alle fall. Jeg prøver å lure meg selv til at jeg ikke vil kutte meg, selv om det er noe av det jeg helst vil nå.

Tabeletter, selvskading

Jeg føler meg ikke bra. E vel kanskje ikke meningen etter 10 Paraceter og 10 Ibuxer. Er så langt nede. Det går hele tiden rykter rundt om meg og bestekompisen min. At vi har sex og sånn. det er greit at vi faktisk har det, men folk trenger jo ikke fare rundt og si det til alle.

Nå no helt forferdelig i dag. Vist du får inn på www.documentingreality.com/forum/f10/some-emo-girl-need-serious-help-11192/ forstår dere hva jeg mener. Helt forferdeig. Unskyld meg, men vist du faktisk gjør noe sånt mot dei selv, har du ingen grunn til å leve lenger. Da kan du like godt ta livet av dei. Det er mildere det enn dette. Men ikke ta det feil, jeg er egentlig sterkt imot selvmord.