Ja, jeg bryr meg om deg. Uansett hvor vanskelig du synst det er å forstå det, så er det noen som bryr seg om deg. Uansett hvor vanselig du har det nå, så er jeg her får deg. Jeg ble virkelig skuffet på fredad da du prøvde å ta liv ditt. Jeg vet jeg burde ha vært der får deg, jeg var der også en stund, men... du lovet meg å ikkje jøre det. Du lovet å holde deg i live gjennom kvelden. Jeg har bare lyst å begynne å gråte her jeg sitter. Hadde sikkert gjort det vist det ikke var får at broren min sitter her i samme romme som meg.
Jeg har nesten mistet bestevenninna mi før, å nå var det tett før du å forsvant. Jeg hadde ikke taklet det. Hadde ikke taklet å miste noen av mine nermeste nå. Tror jeg hadde mistet meg selv. Hadde dødd. Men ikke fysisk, psykisk.
Har du eller har du nesten mistet en av dine nermeste på denne måten før?
Hvordan taklett du det?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar