Jeg hadde matteprøve på tirsdag, og vi fikk igjen resultatet i dag. Jeg fikk 4/5. Det er seriøst det dorligste jeg har fått til nå i år i matte. Har bare hatt 6-ere. Det var først da jeg innså at dette har begynt å gå ut over skolearbeidet mitt.
Jeg var med legen i går, og har fått søkt meg inn på BUP nå. Håper bare jeg kommer inn, og at det skjer fort, får det har virkelig begynt å bli gale nå. Helt ærlig så har jeg en grunn til å leve akkurat nå. Og det er at jeg har ett lite håp og ønske om at forholdet mellom meg og bestekompisen min snart kan bli bedre. Men jeg trur jeg ødela det ganske mye natt mellom mandag og søndag.
Jeg skal egentlig gjøre noe skolearbeid til i morgen, sånn at jeg faktisk blir ferdig, men jeg klarer det bare ikke. Og alt jeg gjør, hører, ser, leser, osv, minner meg om kompisen min. Noe som får meg til å bare ville gråte. Og i går så jeg han da jeg skulle på båten. Jeg kjente bare hvor tårene presset på. Tror ikke han så meg, men jeg viste han kom til å være der, helt frå tidlig den dagen. Jeg hadde ikkje snakket med noen eller noe, jeg var bare sikker på at jeg kom til å se han da. Men jeg så nesten ikke på han. Jeg så nokk på han til å se at det var han (og jeg kjenner ham igjen utrolig lett, så knapt litt av håret hans), også så jeg ned og alle andre veier. Vist det ikke gjorde vont før, so gjorde det det nå.
Har du lest de to første bøkene i Twilight serien? Jeg holder på å lese bok nommer to, og jeg kjenner meg så alt for godt igjen. Bella blir liksom meg, Edward kompisen min, og Jacob en annen kompis av meg. Det er nesten skremmende.
Jeg har tengt mer på selvmord den siste tiden enn jeg tror jeg har gjort i hele mitt liv. Akkurat nå har jeg ingen grunn til å leve. Jeg ser ingen i alle fall, nå som det ser ut som jeg har mistet ham. Og planlegging av selvmord går i hode mitt hele tiden. Sånn som akkurat nå har jeg egentlig veldig lyst og knuse glasruta i kantina på skolen (der jeg sitter), og hoppe ned de 5 etasjene og ned i vannet under og drukne. Men jeg har ikke gøds nokk til å gjøre det. Også har jeg lyst å stikke av, langt langt vekk, og aldrig komme tilbake. Jeg tror jeg er ferdig og syte nå, so...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Aller først må jeg si at dette kan virke litt sært, jeg kjenner deg ikke i det hele tatt men likevel så syns jeg det er viktig å kommentere denne her.
SvarSlettJeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, men det er bra du har fått søkt på BUP i alle fall:) Det aller viktigste er å ikke gi opp, vil jeg si, selv om det skal mye til så kan man tenke på å gi opp og slikt. Det er viktig at det ikke går så langt. Jeg vet ikke hva som har skjedd mellom deg og bestevennen din, men det viktigste er å holde håpet oppe og behandling vil garantert hjelpe også.
Dette begynner sikkert å bli særere og særere her, for jeg vet som sagt ikke noe om deg og hvor særiøst dette problemet er for deg. Men igjen, det er viktig å ikke gi opp for det er alltid en ny dag som man kan få nye muligheter og snu ting.
Har også lest Twilight, alle bortsett fra den fjerde som jeg skal kjøpe imorgen. Er det beste jeg har lest, vet ikke hva du synes men jeg digger serien <3 Vil tipse deg om en side, www.stepheniemeyer.com der du kan lese mer om "bakgrunnen for serien" og vite mer om hver bok, forfatteren og ekstra ting som deler av kapitler som ble fjernet fra bøkene i redigeringsprosessen.
Igjen, hold håpet oppe så går det meste bra. Det er alltid mulig å snu ting.
Mvh. Johanne^^