Jeg føler meg absålutt ikke bra. Gråter. Har gjort det lenge nå. Vil ikke se meg selv i speilet. Klarer det ikke lenger enn 3-4 sek. uansett. Jeg trenger noen å være sammen med nå. Noen som passer på at jeg ikke tar flere tabeletter, noen som trøster meg. Jeg har ikke godt av flere tabeletter nå, eller kanskje. Jeg kjenner det som en slakg rus i kroppen.
Kunne ønske jeg turte å sende melding til bestekompisen min. Men jeg gjør ikke det. Er redd han kommer til å reagere verre enn forventa. Så jeg vil ikke fortelle det. Ikke det med tabelettene i alle fall. Jeg prøver å lure meg selv til at jeg ikke vil kutte meg, selv om det er noe av det jeg helst vil nå.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar