mandag 29. desember 2008

And you never know

Er veldig deprimert for tiden. Har ikke lyst til noe. Eneste jeg vill er å være sammen med bestekompisen min. Enkelt og greit, fordi jeg elsker ham. Elsker ham over alt. Dere skulle bare vist hvor vondt det gjør å innrømme dette. Men han betyr virkelig alt får meg, og nå reiser han snart. Han reiser snart fra meg. Akkurat nå er han på besøk hos familien, men han sa han kanskje kom hjem i morgen eller over i morgen. Håper så sykt han kommer i morgen. Trenger ham. Han har holt meg i livet i nesten ett halvt år nå. Jeg skylder ham så sinnsykt mye.

Har så lyst og fortelle ham hvorfor jeg er som jeg er. Selv skadingen, tablettene, depresjonen, angsten, og alt. Jeg skylder ham vel egentlig det.

Jeg får ikke sove, jeg vill ikke ha mat, (spiser bare fordi jeg vet jeg må), klarer ikke være skikkelig glad. Jeg klarer rett og slett ikke å være meg selv. Jeg klarer knapt å se meg selv i speilet, fordi jeg ikke takler meg selv lenger.



I don't know what to say anymore.
I want you to know. But I can't get myself to tell.
I miss you so much. And I really need you here.
And you never know.

There's so much I would like to know about you.
But I don't know how to ask.
If you just could forgive me, for being such a fool.
I want you. So badly.
And you never know.

I want to be the only one.
The girl you would love to have in you're arms at night.
The only girl you would look at, and kiss just to tell
here that she's really the only one.
But you don't know.

I want you to love me.
Like you never have loved anyone before.
I really want to be the only on.
I just wish you knew.





Nickelback - Never gonna be alone.

Jeg vil anbefale denne sangen. Den er så sinnsykt bra. Den var på det nyeste albumet til Nickelback, Dark Horse. Jeg fikk det av ei god venninne til jul. Mener det, hør den.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar