What would it be?

Ja, i går var jeg sammen med kompisen min, vet du hva, jeg tror jeg kaller ham Per jeg (jeg tror jeg har brukt ett annet navn på han før, men fra nå av blir det Per), Det var veldig koselig. Hadde ikke sett han på fire uker. Og det var så deilig å høre han si ting som fikk meg til å forstå at han er glad i meg, selv om han ikke sa det sånn rett ut. Har ikke hatt det så bra på lenge som jeg hadde det da jeg var sammen med han.

Men så endrte jeg på fulla på kvelden. Det var herlig. Men jeg har ikke klart å spist noe serlig den siste uka, så jeg ble alt for full. Og da pappa kom og hentet meg spurte han meg om jeg hadde smakt noe. Jeg viste at vist jeg sa at jeg ikke hadde det hadde han blitt mistenkelig på om jeg løy til han, så jeg sa at jeg hadde smakt litt cider og at noen hadde sølt sprit på meg. Han sa faktisk bare at han kunne jo se at jeg ikke var drita, men at det var unødvendig å smake i det hele tatt. Også var liksom samtalen over. Jeg ble overasket. Og satt bare å grudde meg til å gå ut av bilen. Jeg var redd for at balansen min var helt på jorde. Men det også gikk bra. Gikk på do, også var mamma og pappa ute på verandaen, så jeg gikk bare å la meg. Skulle skrive her før jeg la meg, men i den tilstanden jeg var, klarte jeg ikke å huske passordet mitt, så jeg la meg bare. Var herlig, får jeg var fortsatt så full at jeg fikk sove skikkelig. Sov til klokken var nesten hall 2 :)


What would it be?
Have you ever thought about how life would be, if you didn't have to lie to everyone? If you just could stand up, and tell what's on your mind? If you didn't have to put on a fake smile every day? To try to fool everyone around you? If scars didn't have to be immberising? If you didn't have to come up with excuses every time you're down? I wonder how world would be then?


Men nå skal jeg lese til prøve, så vi snakkest :)